Fødselen.

Hei & hjertelig velkommen til hendelsen.
For english or any other language.
copy http://translate.google.com/# paste and injoy

 Det er med stor glede at jeg sitter her idag og skriver et innlegg. Tåken etter fødselen begynner sakte men sikkert å avta og roen setter seg like sakte men sikkert i kroppen i takt med at Embla spiser godt og trives som nyfødt, både oppe på KK men mest her hjemme i vår familie leilighet.
Fødsel, selve fødselen, den lange reisen som nesten er som visket vekk i de første døgnene i livet til lille Embla. Det hele startet like over midnatt(0030, natt til søndag den 13februar. Vannet til helten Hedda gikk og hele svangerskaps forløpet startet skrittene mot sin egen slutt. Ca kl:09:00(alt gått 9timer) tok vi turen opp til KK, helten Hedda, super tante Tonje og meg daddycool. Vel fremme på KK bar det rett innpå et undersøkelsesrom. Der blei det konstantert at vi var igang, med en åpning på 4cm, noe som betydde at de ville ha oss der og nå kunne vi virkelig begynne å forberede oss på det som kommer.
Fra et relativt lite og upersonlig undersølelsesrom bar det innpå føden, der fikk vi et nydelig stort rom med 2 senger, sitterplasser, baderom med stort badekar og for å toppe det hele en nydelig utsikt over Bergen by og Fløyen. På dette rommet skulle alt settes på prøve. Tårer, smerte, tålmodighet, sprauter, bading, trøtthet, utmattelse, kraftanstrengelse og til slutt glede så rå, ren og ekte at timene før blir borte i historien, merker at jeg har store problemer med å huske forløpet. Men godt hjelpet av de nydelige bildene som super tante Tonje tok underveis kan pussle sammen bitene sånn noenlunde(godt tips toy).
Hver ca 1,5time var det sjekk for å kontrollere åpning, der 10cm er åpningen man ser etter. Det høres ikke mye ut, men stol på meg det kan ta sin tid og virkelig tære på krefter og tålmodighet. Riene slår inn og de er ikke helt uten smerte. For å få fortgang og få helten Hedda til å slappe av blei det fylt oppi et badekar og tent sterinlys rundet kl:12:30. Stemmningen der inne var helt vidunerlig og veldig avslappende for helten Hedda. Etter badekar var det ny undersøkelse og vips, 5cm åpning. Første tegn på remgang siden vi ankom føden. Etter den fremgangen skulle riene bli enda kraftigere men resultat og fremgang uteblei en god stund, ny jordmor kom på vakt. En nydelig herlig flott kvinne fra Sri Lanka som virkelig tunet seg innpå helten Hedda og motiverte hun til tusen, begge øvet på pustetekknikker og så masserte hun helten vår. kl:17:00 var det ny runde i badekar og igjen fremgang og helten Hedda fikk endelig duppet av bitte litt, ihvertfall hvilt og slappet godt av. Det trengte hun virkelig for riene som fulgte var nok de aller kraftigste hittil, kreftene begynner å ta slutt og ihvertfall siden at det riene ikke hjalp i det hele tatt på åpningen, vi var fortsatt på rundt 6cm. Til slutt sånn ca kl:22:00 bestemmte vi oss i samråd med jordmor å ta epidural. Nesten ett døgn etter at vannet gikk var vi såvidt passert halveis. Epiduralen fjernet de verste smertene fra riene, og for første gang klarte helten Hedda faktisk å sovne, hun fikk slappet så godt av. Utrolig velfortjent. Innimellom her hadde jeg sovnet ved et par anledninger, verre med super tante Tonje som ikke fikk et blunk på øyet under hele forløpet, helt utrolig.
Men nå folkens begynnte ting å skje, riene som følger nå inn til fødsel var helt enorme. Jeg drev hele tiden å fulgte riene på en monitor, på den kunne jeg lese hvor lenge de varte, hvor kratfige de var og tiden melom de. Riene som følger nå var noen jordskjelv, stort sett hver eneste rie spregte måleskalen og varte opptil 6 ganger lengre en riene i starten. Her skjedde det ting og de skjedde plusstlig raskt, åpningen gikk fra ca 6cm til 7cm til 8, 9 cm 0g til slutt 10cm sånn ca rundt kl:02:45. 
På dette tidspunktet begynnte jordmor(en ny jordmor, enda en vakt påbegynnt) å forberede fødsel aparater og stemmningen i rommet var virkelig til å ta å føle på. Vi hadde passert ett døgn fra vannet gikk og nå var vi ved endestasjonen, trøttheten borte vekk på ett blunk.
kl:03:29, hele 27timer etter vannet gikk var vi nå endelig igang, ingen vei tilbake.
På hver sin side av sengen satt meg og jordmor og motiverte helten Hedda, og det så ut til å fungere. Makan til kraftastrengelse har jeg aldri opplevd i hele mitt liv. Jordmor var den der heia heia, kom igjen kom igjen, litt til, litt til, litt til, litt til og enda litt til typen. Virkelig pushet helten vår til det ytterste. Selv motiverte jeg med å puste og presse sammen med helten Hedda under riene og innimellom de forsynte jeg hun med isvann og la en kald klut over pannen hennes. Vel over en time med pressing og en kraftanstrengelse ut av denne verden kunne vi tydelig se hodet. Følelsene flommer i rommet, stoltheten renner over og jeg gjør alt jeg kan for å bare å fortsette å si "du er kjempeflink, kom igjen". Helten Hedda har klart å presse hodet ut av den trange kanalen, jordmor tar godt tak i hodet og vrir Embla og i samme sekund presser helten Hedda på og resten av den lille kroppen ligger plusstlig i sengen!. Ubeskrivelig følelse, der ligger hun og vifter med armer og ben. Endestasjon nådd.
Helt blå i ansiktet med navlestrengen rundt halsen som et skjerf og alle nervene i sin spinkle lille kropp på utsiden av huden. Jeg ser på hun og er lamslått ser oppå helten min og tårene bare fosser. Her er ord overflødig, følelsene ligger rett utenpå og forteller hele forløpet i en tåre. I neste sekund blir den lille blå småpiken løftet oppå brystet til helten Hedda. Den nå så stolte moren slipper tårer i ren ekstase i det hun ser på lille Embla og kjenner hun tett inntil seg. Det er øyeblikkelig kjærlighet som forsterkes for hver eneste dag som går kan jeg bekrefte. Her som tidligere er ord overflødig, det kysses, klemmes og blikk møtes med historiefylte tårer.
Helten Hedda med Embla i fanget, er den største belønningen en kan få. Det kjennes ut som en belønning etter at alle timene har samlet seg opp og følelsene under disse timene sakte siver inn under huden.
Jordmødrene, blitt 2stykker på slutten, noterer en offisiel tid på fødselen som blir bekreftet av far(meg daddycool) til kl:04:43. Dato 14februar. Noen minutter etter, trer jeg ut av støtterollen og tar fatt i en saks, for nå skal jeg få æren av å klippe på navlestrengen og det gjorde jeg nøyaktig kl:04:52. Stolt som en hane over at jeg klarte å se alt jeg så uten å besvime og fortsatt være like konsentrert i å støtte min Helt Hedda og gi henne vann og klut i pannen. Lite klapp på min skulder her nå(":
De neste 2 timene ligger den lille på brystet til sin vakre mor, helten Hedda. Her får hun virkelig se kjenne og føle at de siste 28 timene har nådd sitt klimaks. Det er rørende bilder jeg har i hodet av begge når de ligger der og blir kjent, en medfødt kjærlighet blusses opp og dyrkes. Sjokkglad!.
Når mor og datter har vekslet følelser og blitt kjent, løftes den minste av de to over på et bord for veiing og måling av lengde. Her skal jeg trø til og bekrefte at målingene stemmer. Vi veide Embla til 3190 gramm, deretter målte vi hun til 49 centimeter i lengde (vel å merke med bøyde knær, selv tipper jeg at hun er ca 51centimeter lang)

Embla Berge Oledòttir.

Fødselen = Se bilde over.