Utvikling!

Hei & hjertelig velkommen.
For english or any other language.
copy http://translate.google.com/# paste and enjoy.


Det er nesten sånn at hver dag bringer med seg nye milepæler: I dag startet Embla med å gå rundt stuebordet mens hun støttet seg godt. Men dette er aller første gang at hun beveger beina for å komme seg rundt. Det var full jubel selvsagt fra Daddycool sin side og heller et moderat blikk fra Embla som sa på en måte; hva? det der var ingenting! hehe. Bildet under er tatt på åpen barnehage, som dere kan se var ikke aktivitetsnivået det høyeste i dag.

Barneskrik er som en nattasang

Etter at Embla og jeg hadde vært på Galleriet og møtt Hedda for dagens ammerunde trillet vi taktfast i dagens hagel og lynvær til åpen barnehage. På veien sovnet Embla og holdt det gående i godt over en time. Jeg trillet vognen inn på lekeområdet der ungene var i fyr og flamme over det hele. Barnevognen med sovende baby var selvsagt veldig populær. Jeg tenkte kanskje at Embla ville våkne og ta del i leken, men den gang ei. Hun sov så godt så godt, sånn at de andre foreldrene måtte ytre sin beundring over at hun kunne sove i dette støynivået("; Jeg dro selvsagt frem historien om at jeg kjørte musikk og støvsuging når Embla var baby baby, dette for at hun ikke skulle våkne av hver minste lyd. Resultatet er påfallende, det er ingenting som vekker Embla annet en hun selv(":

Daddycool og Papito serverer middag(",

Etter dagens "intense" økt i åpen barnehage trilllet vi til sentrum der vi møtte Papito for en kaffe til de voksne og middag til Embla. I dag hadde jeg laget en litt eksraordinær middag i form av søtpotet og gresskar. Dette smakte noe søtere enn det Embla er vant med i form brokkoli, kålorabi og poteter. Selvsagt trodde jeg at dette skullle være en smaksopplevelse av de sjeldne for Embla. Du leste riktig, TRODDE var det jeg gjorde. I virkeligheten ga Embla klart uttrykk for at dette var ikke noe for henne. Grimaser skjærte hun og viftet med armene foran ansiktet som om hun sa; "dette vil jeg ikke ha". Løsningen var en liten reservedessert i form skogsbær rørt inn med banan.
Men dagens høydepunkt var selvsagt at lille engelen Embla gikk rundt stuebordet vårt. Og det helt uten å skryte selv, se hva jeg får til pabbi, se hva jeg får til("; 
I morgen går vi inn for å vise oss frem i den åpne barnehagen, stolte som haner begge to. I det minste en stolt Daddycool, som peker og sier: JEPP hun lille der er min(":