Hode i klemme.

Hei & hjertelig velkommen.
For english or any other language.
copy http://translate.google.com/# paste and injoy.


Besøket hos jordmor var veldig givende. Jeg fikk svar på kynnere og alt ellers mellom himmel og jord.
Kynnere var positivt, såpass at jordmor smilte godt og bekreftet at det er tegn på at småtikken vår gjør seg klar til ankomst. Noe som gleder både lillikken og daddycool (ja, selvom jeg har tippet 18. februar) for det hadde jo vært supert å få småttikken i hus snarest mulig.
Det har ikke alltid vært sånn at vi har forlatt jordmor med et smil. Stort sett har vi skyndet oss hem og lest om fødsel og det som følger. Men idag gikk vi derfra med et eneste stort smil. Lillikken imponerte med kunnskap om alt, ikke kødd engang.
Dere skulle sett lillikken på vei ut derfra, hun var ikke under 2meter i høyde, såpass strålte hun etter besøket(":
Enda en kul greie/ting er at småttikken har festet hodet! Jepp hun har hodet i klemme(":
Nå er lillikken skråsikker på at småttikken er rett rundt hjørnet. Husk at termin er 11. februar. Det er da enda noen uker til termin (ikke minst tipset mitt).
Rundt om i leiligheten har småttikken lagt spor etter seg. Vi har stellebord på badet, vi har vippestol i stuen, vi har hvit grindseng på soverommet, vi har bleier på boden, vi har til og med et ekstra soverom som venter (rommet vikarerer som gjesterom for tiden). Så i hvert rom er det spor som minner meg på det som er i vente, forresten glemte jeg å nevne at lillikken har en kul på magen (også et spor).

Under besøket hos jordmor, snakket vi (lillikk og jordmor) om selve fødselen. Åssen den skulle foregå altså. Jeg satt der og så for meg at lillikken ligger på en seng. Gjerne litt høyere på ryggen, med knær i luft og et "telt" som dekker nedre del. Jeg står "oppe" med lillikken, holder hun i hånden, stryker hun i pannen og ytrer opmuntrende ord, for så å snike meg foran og klippe på navlestrengen - som på film altså.
Men nei folkens, nei nei nei nei sånn forgår det ikke. De snakket om å ligge på alle fire, eller sitte på kne eller at lillikken sitter i fanget mitt og støtter seg til meg og holder meg i armene! Wooooo vent litt og brems en halv. Akkurat der kom jeg ut av mitt eget tankesett når det gjelder selve fødselen og ytret "hah, seriøst??" og selvsagt sier lillikken "dette har vi jo snakket om" ! Hvor var jeg når denne samtalen tok sted? Uansett så skal jeg øve på dette, for nå har jeg plutselig fått en enda større del av fødselen (bare så det er sagt så var jeg komfortabel med min gamle rolle, altså fimrollescenarioet) men den nye rollen skal jeg eie, og virkelig gi 100%. Lillikken har den vanskelige jobben og jeg skal være historisk best som støttespiller, uansett stilling under fødsel(":

Etter rolleskifte og flere tanker om åssen jeg skulle få dette til, begynner de (lillikk-jordmor) å snakke om komplikasjoner under fødselen som at småttikken setter seg fast i bekkenet, med skuldre eller noe i den duren. For å vise åssen småtikken vrir seg under fødselen, fant jordmor frem en liten dukke og skjellett (ja hva skal jeg si - jo se bilde).

Hvis ikke det der er rar skue(":

I am ready for my close up(":

Tenkte jeg ville berømme jordmor for å ta hensyn til at jeg er treg. Hun må gjenta seg et par ganger sånn at også jeg henger med. Det setter jeg veldig stor pris på.
Med ny rolle under fødsel og enda mer viten om hva som er i vente, er det lett å konstantere den enkle faktaen: Småttikken skal bli en av oss. Velkommin elskan mìn!

Energiske og kjempehappy over et herlig besøk, hev vi oss på en runde i sentrum.
Først med et stopp på cafè, der jeg snappet et aldri så lite bilde av lillikken. Hun stråler så herlig for tiden og jeg forsøker å fange disse strålene med å forevige de med et bilde(": se under.

De vakreste vakre pikene(":

Ha en toppers dag, det skal ihvertfall jeg. (ja nesten ihvertfall, lovet at vi skulle vaske kåken idag. Har tenkt å gjøre et iherdig ærlig forsøk på vri det over til noe annet, hva som helst annet)