tirsdag 4. oktober 2011

Musikkens gleder

Hei & hjertelig velkommen.
For english or any other language.

copy http://translate.google.com/# paste and injoy.

Jeg begynner å lure på om vår lille engel Embla er et musikalt geni. Jeg har bemerket meg en god stund at Embla liker rytmer og takt. Hun vifter med armene og smiler så bredt som bare hun kan. Jeg har spilt forskjellig musikk for hun og merkelig nok så liker veldig mye av den samme type musikken (helt sant). Helten Hedda mor er vedlig flink til å synge til Embla og sangen Lille Petter Edderkopp er absolutt en høyder som får gledes hylene til runge i stuen.
Det var en morgen her, siste lørdag tror jeg det var. Vi var tidlig oppe og Embla hadde lekt seg lei på gulvet så vi satte oss litt i sofan og jeg slo på barne tv for å se om reagerte på lydene og fargene fra tv skjermen. Det fungerte bare sånn delvis. Hun hverken var med eller helt uintresert. Jeg blar litt videre på kanalene.
Så plusstlig detter jeg over et intervju med William Hut (Willy Marhaug). Han skal presentere sin nye plate og synger en av låtene sine akustisk med gitar og hva tror dere skjer da?
Jo helt riktig, lille Embla blir helt med og begynner å vifte med armene og lage lyder(": en soleklar respons på musikken. Etter at sangen var spilt var det bare å spinne videre på gogoyoko.com og spille låter for Embla, det var blendet intresse alt etter hva som blei spilt. Band som absolutt blei godkjent var William Hut, Casiokids, Veronica Maggio, Johnny Cash & Selvsagt Sigur ròs(": 
En knippe knall gode musikere, dette skal selvsagt utforskes videre.
En medfødt musikalsk gave som daddycool skal sørge for at blir dyrket etter alle kunstens regler.

2 kommentarer:

  1. Auðvita fílar hún Johnny Cash.....með geninn okkar(",)

    SvarSlett
  2. He he auðvitað, varð fìla Johnny(".

    SvarSlett